torsdag 2. april 2009
Hijab i Politiet
Etter min mening syns jeg det blir feil. Ikke nok med at politiet selv har problemer med at muslimer går med hijab i Norge, så skal plutselig politiet gå med det også. Det blir rett og slett feil. Da får politikerne hvert fall finne en løsning som passer begge parter.
Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sier det ikke burde være mulig å bruke hijab til politiuniformen, mens tidligere likestillingsombud og nåværende generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristine Mile, og likestillings og diskrimineringsombud Beate Gangås mener et hijabforbud i politiet vil være diskriminerende.
Altså, de burde bestemme seg. For om kvinner som bruker hijab i Norge skal være lov, men ikke i politiet, blir rett og slett for dumt.
onsdag 17. desember 2008
Ååå.
Sangtekster
The sound of silence er sangen som sendte 1960 duoen Simon & Garfunkel til popularitet. Sangen ble skrevet februar 1964 av Paul Simon i kjølevannet på mordet på president John F. Kennedy den 22. november 1963. Simon lagde denne sangen for å hjelpe mange amerikanere gjennom den de følelsesmessige traumene angående Kennedy's død. Man kan også høre på teksten at det er tilfellet.
Man kan si teksten på The Sound Of Silence er poetisk. Når Simon skrev sangen var det med tanke på Kennedy's død, derfor er sangen veldig preget av det. Sånn som f.eks det ene verset:
torsdag 27. november 2008

Perikles taler til atenerne i folkeforsamlingen, Phyx, nedenfor Akopolis. Idealisert maleri av Phillipp von Foliz, 1853.
Gotisk
Gotisk kunst domineres av arkitektur.
Gotisk skulptur utviklet seg fra sin tidlige stive og langstrakte positur, fortsatt delvis romansk i sitt vesen, og til en romlig og naturalistisk uttrykk på slutten av 1100-tallet og tidlig på 1200-tallet.
Hans Multscher var en tysk billedhugger og maler, født 1400 død 1467.
Renessanse epoken var veldig opptatt av mennesket. Her studerte man anatomi, hvordan menneskekroppen er oppbygd, for å kunne gjenta det i maleriet og skape realistiske skulpturer.

"Giovanni Arnolfinis bryllup" av Jan van Eyck.
Jan van Eyck født 1390, død 1441. Han var en flamsk billedkunstner.
Det er den modne 50-års generasjonen som satte sitt preg på perioden med - på den ene siden den naturinspirerte, franske, lyriske – til dels også geometriske abstraksjon, - på den andre siden den mer brutale, nordiske ekspresjonisme.
Personen som har malt dette bildet heter Jakob Weidemann (1923-2001). Maleriet heter «Mai» og ble laget for å utsmykke en konsertsal. Bildet var på hele seks meter og kom på en 85 000 kr.Maleriet er ofte brukt som bakgrunn til ulike konferanser, møter og enkelte konserter der det i dag henger i den nye Maihaugsalen.
Kubisme er kanskje den mest særegne stilepoken innenfor moderne kunst. Den oppsto rundt 1907, da Pablo Picasso og Georges Braque begynte å male i en helt ny og svært spesiell stil. Kubisme fikk navnet sitt fra det greske ordet «kybos» som betyr terning.

Mannen som har laget denne skulpturen heter Henri Lurens. Han ble født i Paris Februar den 18, 1885 og døde 1954.
mandag 20. oktober 2008
Den store reisen
Den andre familien er familien Alsos. Den består av Stein – faren, Gry – moren og deres tre sønner, Øystein, Edvart og Isak. De skulle så langt som til Indonesia til en stamme som heter Mentawaene.
Alle disse familiene har nå en ganske stor utfordring. De må lære seg å leve i en helt annen kultur enn den de er vant med. De må spise annerledes mat, de må kle seg etter forholdene og rett og slett leve som en innfødt.
Kommunikasjonssituasjoner
Etter min mening klarte familien Alsos seg veldig bra når det gjaldt å kommunisere. Når man ikke kan samme språk er det ingen annen utvei enn å bruke kroppsspråket, altså nonverbal kommunikasjon, dette var familien Alsos veldig flinke til. Dermed ble stammen også glad, de ble virkelig fornøyd med dem. Man kunne se at de virkelig prøve å gjøre familien Alsos en del av dem, gjør dem tilpasset med deres kultur, gjøre de glade og gjøre dem en del av hverdagen. Vi kan jo ta en kommunikasjonssituasjon der de faktisk forstår hverandre og får noe ut av det. Faren i denne familien er jo en tannlege, og med den tannpleien som Mentawaene holder på med (sliter tennene sine opp men kniv ell) har de stor hull og de fleste har tannverk. Til Mentawaenes store glede drar ikke Stein hjemmefra uten det mest nødvendige utstyret, så han trekker tann etter tann på de innfødte. Dette blir møtt med stor nysgjerrighet, så tilslutt har han vel trekt en tann på de fleste. Dette er også et eksempel på tillit, hadde ikke Mentawaene hatt tillit eller respekt for Stein ville de nok ikke sleppet han til.
Det som også har noe å si for at kommunikasjonen skal funke, er jo at man faktisk er villig til å prøve å forstå hverandre, noe som familien Berg ikke akkurat var så flinke til. De nektet å leve seg inn i den kulturen som møtte dem, noe som førte til usikkerhet fra stammen og sinne fra familien Berg. De var heller ikke noe flink til å kommunisere nonverbalt og de forsøkte fortvilet å kommunisere verbalt (men med sitt eget språk så klart), noe som egentlig bare var bortkastet i og med at Himbaene ikke kan Norsk! For å ta et eksempel, Himba-kvinnene smører seg inn med en blanding av dyre fett og rød sand, dette fordi det er ansett å være pent. Når de vil smøre inn de norske kvinnene nekter de plent, de vil ikke «få på sæ dejn shiten». Himba-kvinnene blir jo fornærmet, de vet ikke hva de skal gjøre for å få den norske familien glad. - «Det regner fra øynene deres hele tiden», sier de til hverandre. De burde vel snart vurdere å leve seg litt inn i kulturen til de de faktisk er gjester hos.
Kulturfiltermodellen
Tar for meg kommunikasjonssituasjonen til familien Alsos. Avsender, altså Stein, ønsker å formidle noe (intendert mening), meningen går igjennom kulturfilteret. Her må Mentawaene anstrenge seg for å skjønne hva han mener. Dette blir da når Stein skal forklare de andre hva han vil hjelpe de med, det at han vil trekke de tennene som de har vondt i. Når denne meldinger er sendt kommer reaksjonene. I denne situasjonen var det positive reaksjoner, de var med en gang villige til å åpne munnen. Men mottakeren har et kulturfilter også, dette kulturfilteret slipper bare inn det som kan oppfattes av mottakeren, sånn som språk og uttrykksmåte. I dette tilfellet ble det ikke brukt så veldig mye språk da. Tilslutt kommer meningen fra mottakeren, disse meningene var jo positive : )
Kulturell forståelse
Jeg mener at det kan bidra til kulturell forståelse. Det at vi får se inn i hverdagen til disse tre stammene viser jo at de lever helt forskjellig fra det vi gjør. De har en annen livsstil, de kler deg annerledes, maten er en helt annen, eller vi kan heller si at hele kulturen deres er helt forskjellig fra det vi er vant med. Så når man får komme så tett på som det man har sjansen til i «den stor reisen», mener jeg at det skal skape en viss forståelse for hvordan kulturen deres er.
tirsdag 7. oktober 2008
"Hun som brøt Sabbaten"
Hans foreldre immigrerte fra Øst-Europa, de bodde for det meste i Plymouth og Bristol men tilslutt slo de seg ned i London hvor de fikk Israel Zangwill. Han gikk på skole ved ”Jews’ Free School” og fullførte utdanningen ved et universitet i London i 1884. Hans karriere startet som journalist, men rundt det tjuende århundre begynte han med drama og ble mer involvert i de sosiale bevegelsene rundt ham.
Men, når Israel døde 1. August 1926 nær hans hjem i East Preston, Sussex, sørget den jødiske verden over tapet av en fremstående tolk, beskytter, og en folkefigur.
"Hun som brøt sabbaten"
Hun er en gammel dame, som har fått brev fra sinn sønn om at han har fått kolera utbrudd og at han kanskje ikke vil stå det over. Han bodde ganske langt unna, og ikke var det mulighet for å ta buss eller fly, som det er den dag i dag. Det var hele 6 mil. Dette var litt av et dilemma. I tillegg er jo "sabbaten" en helligdag for jødene. Så hun ville bryte denne loven for å komme til sin sønn. Rabbinerenes lov er også jødisk, det er lover som forteller hva jødene skal gjøre, eller rett og slett, det forteller dem hvordan de skal leve.
I denne teksten blir Talmundu nevnt. Talmund er den muntlige tolkningen av toraen. Folkene i denne fortellingen bruker kanaler for å kommunisere, disse kanalene er brev og bønn.
Måten jeg oppfatter denne hovedpersonen på, altså den gamle damen, er at hun er litt desperat. Hun nevner hele tiden "lammet mitt, jeg kommer" osv. Hun er også veldig sta, hadde det vært så veldig viktig å komme til denne sønnen så hadde hun mottatt skyss fra personen som spurte henne om hun ville sitte på. "På et tidspunkt fikk en mann med hest og vogn øye på henne og tilbød henne å få sitte på, men hun ristet besluttsomt på hodet". Hadde jeg vært henne hadde jeg ikke brydd meg om religion, dette gjaldt jo faktisk liv og død. Forfatteren, altså Israel Zangwill prøver vel kanskje å si hvor mye religion betyr for de som er en del av den. Man må respektere andres avgjørelser om hvilken religion som er best for dem.
mandag 22. september 2008
"Fordi du var jøde"
Dei reiv deg ut av din heim, fordi du var jøde.
Dei tok frå deg familien din, fordi du var jøde.
Dei kledde deg naken, fordi du var jøde.
Dei mishandla deg, fordi du var jøde.
Dei skaut deg med kaldt blod, fordi du var jøde.
Aldri meir vil du få høyre vakker fuglesong om våren.
Aldri meir vil du kunne liggja i graset ein varm dag, og vite at du er fri.
Aldri meir vil du få sjå dine ungar i uskuldig leik.
Aldri meir vil du kunne oppleve jordas grøde, fordi du var jøde.
